Jeg har kjent Morten Bryn i mange år, og han har hjulpet meg med flere saker. Nå starter han for seg selv, og han har mine varmeste anbefalinger. Du finner mer informasjon på https://advokatbryn.no/ eller du kan ta direkte kontakt på Telefon: 45 03 27 48 eller mb@advokatbryn.no.
Morten er spesialist på:
Byggebransje og opphavsrett (7 år i Codex Advokat, først i avdeling for immaterialrett (IPR) deretter i Entrepriseavdelingen)
Servering og skjenking samt innførsel og tilvirkning (over 20 års erfaring fra Næringsetaten i Oslo og som advokat)
Inkasso (over 25 års erfaring, blant annet fra Namsfogd og som advokat)
Forsikringssaker (over 15 års erfaring)
Han er direkte og tydelig i sin kommunikasjon, og jeg vil absolutt anbefale ham!
For ekstra motstand: slepetau For added effect: swimming with resistance
I’ve received quite a few questions regarding my article on Short Ulna Syndrome from norwegian and swedish readers. Hopefully, our experiences may be of interest for english readers as well.
Do you have a dog that has been diagnosed to have Short Ulna Syndrome ? And become a bit worried by all the terrible disease stories you’ve Googled? I would like to share some tips – and hopefully a sunshine story!
DISCLAIMER:
My dog was treated for Short Ulna Syndrome in the middle of 2012. I certainly hope that surgical methods and recovery has evolved since that time. Since I am not a vet, I cannot possibly say anything meaningful about this. At the same time, I notice a steady flow of traffic to this blog, and a few times a year someone reach out to me (it is quite easy to reach me at henning.sund@gmail.com). This traffic and requests indicates that there are still a lot of unanswered questions when a dog is diagnosed with short ulna. But before you reach out, you should know that I do NOT have any updated info about treatment and rehabilitaiton.
This article is divided in the following sections:
Background
What is Short Ulna Syndrome ?
Symptoms
Treatment
Rehabilitation
Tips and Tricks
Background
We got «Sjampis»(short name for Champagne in Norwegian), a Welsh Springer Spaniel, in 2011 (he was born in August ) . Sjampis comes from kennel Dainty in Skåne in Sweden. Welsh Springer Spaniel is usually a breed that is very healthy, have few congenital diseases and longevity, usually 10-14 years . We got him when he was 8 weeks old , and discovered the first symptoms by about 4 months of age. More about this in the «Symptoms »
What is Short Ulna Syndrome ?
I will not claim to be neither a veterinarian, nor particularly knowledgeable about anatomy. In a pure layman’s view I´ll nevertheless try to describe what Short Ulna Syndrome is : Imagine your forearm , where you have two long bones, Ulna and Radius. In Short Ulna Ulna Syndrome the Ulna grows slower than the Radius, creating tension in the elbow. Short Ulna Syndrome is one of several Elbow Dysplasia conditions for canines.
Short Ulna Syndrome is most common in dogs with short legs , for instance Dachshund, Basset, Corgi and the like. It is very rare that this occurs at Welsh Springer Spaniel .
Short Ulna Syndrome is inherited, but can also occur as a result of damage to the puppy . (We claim that Sjampis did inherit this, but our breeder claims it to be a damage) .
Symptoms
Limp directly AFTER play/physical activity
Poor motoric skills
Bowlegged
I’ll not in any way claim that this is an exhaustive list of symptoms. This is based on our experience, and our description soon led the vet to suspect Short Ulna syndrome : We first and foremost noticed that Sjampis began to limp directly after physical activity – especially after playing with other dogs. It was not a question of lameness/stiffness after he had slept, but for instance on the way home from playtime. On the contrary, when he had rested a while, it was difficult to see any limping at all.
We also noticed that Sjampis was less adept than other pups his own age to make quick turns. He could keep up fine with other dogs when they run straight forward, but once the other swung – or quenched – Sjampis struggled to keep up and went » straight forward «.
Eventually it was also possible to see that he was a little » bow-legged «. Have a look at these photos, and I’m sure You understand what I mean – although Sjampis’ bones were never that extreme.
Treatment
Short Ulna Syndrome is finally diagnosed by X-rays pictures. Your Vet will evaluate how severe the condition is and we were predicted two alternative methods of treatment rather early : Either a conservative treatment where the primary use painkillers for the rest of the dog’s life , or corrective surgery the minimize the condition. It is IMPORTANT that the operation is completed before the dog is fully grown, otherwise it has little or no purpose – as I understand it. (Point is: if You choose surgery, the Ulna will be cut in two, the tension on the forearm will be released. Ulna will grow back together but will be longer than it was. More about this later)
What kind of treatment is chosen, is up to you as a dog owner. As I understand it , it’s primarily about how young the dog is, and how severe the Short Ulna Syndrome is.
In our case, Sjampis was 4-5 months old when the diagnosis was final. He had Short Ulna Syndrome on both legs, so severe that we were not indicated longevity of conservative treatment. He would quickly get arthritis in the elbow and foot joints, the Vet suggested that he would probably not be more than 3 years old before the pains would be so severe that he would have to be euthanized.
Operative intervention – what do they do?
Again, in a layman words. The dog will be under general anesthesia, and the surgeon splits Ulna at an angle (to get a longer break surface) . Yes, you have read correctly: it’s actualy to break a leg. When leg split, the tensions caused by the difference in lenght between Ulna and Radius will be released. New bone tissue between the fracture surfaces will build up, and Ulna will thus longer than it was. (In Sjampis’ case, Ulna was 0,5 -1,0 cm longer).
The leg(s) were not plastered. It was wrapped with cotton from the paws and well up to the elbows, supported on the outside by a semi-rigid, self-adhesive support bandage. The dog will typically be sedated by a «pain patch» with opoids, in addition to ample analgesic.
Challenges the first period
Her har Sjampis akkurat kommet hjem, kraftig neddopet. Sjampis finally at home after surgery, hevily sedated.
Finally home. With a dog (or «active puppy» in our case) that, in practice, have broken bones.
The first challenge we faced was that Sjampis reacted to the pain patch and other morphine preparations – he hallucinated by them (this is not very common, but it happens), so we had to stop using them. In the first 2-4 weeks the dog should NOT put any weight on the operated leg/legs , and that’s a challenge with an active puppy.
More on that in the » Tips and Tricks » at the end of the article ! In addition , one should use special feed , dog gets constipation , etc. .. Again, read the last paragraph !
Rehabilitation
A little massage after the swimming
Intervalltrening i basseng – her en liten pause! Intervall training in the pool
Godt driv – full steam ahead!
Denne «kassa» har kraftige vibrasjoner. Deilig, synes Sjampis! EN: This «box» has strong vibrations. Sjampis loved it!
We were recommended swimming as rehabilitation, and completed it at Petvett Rehab in Sandvika. The good people at PetVett combined pool training, stretching and massage. We had a total of 10 sessions there. When Sjampis could put load on his legs again, this went in the following pattern :
Week 1 : Max walk 5 minutes
Week 2 : Max walk 10 minutes
Week 3 : Max walk 15 minutes
… then increasing the longest trip every week with 5 minutes
Tips and Tricks
Her ser du den modifiserte nomeselen med bærehåndtak. Here you can also see the modified harness with «carry handle».
How to walk a dog who can not use his front legs ? Our Vet suggested to modify a harness. The reason we chose the «Nome» harness rather than regular harness is that nome harness has a «drag» along/under the chest (not across as a regular harness ). Our nome harness also had a » handle » on top of the ridge . In retrospect , we bought a lifejacket – when I bought it, I wished that I had seen it sooner, it had been ideal! It distributes the weight on the ENTIRE chest, and it has a ready- carrying handle.
Food and medicine
For the best possible recovery , we were recommend special food (canned) from Hills, high on fat and other goodies (Sjampis LOVED it) . We were warned that this could cause diarrhea, but quite the contrary : as long Sjampis could not use the legs, we had to give a tablespoon of kerosene as well to make his tummy work. But as soon as he could use the leg again we had to stop using kerosene for the obvious reason – without going into details.
Tours, cages and outdoor activities
Sjampis was, and still is, an active dog that loves to be outdoors. Having him in a cage have never been a great success, but with funnel around his head , it was by no means a place for him to be. I had to sleep on the mattress on the floor for a while… We could not walk long trips , but we could always be outdoors: it meant wrapping ourselves in thick coats and blankets and sit on the porch. Or carry him away to the woods and sit in the snow with him.
Obedience training: We had started a course aiming at NKK (Norwegian Kennel Club) Bronze Brand in Obedience, and our instructor gave some tips for training. First and foremost, commanding «Down» . We used «Down» as a command to lay his head down on the ground as opposed to «Lay» where he is laying but his head is upo. Furthermore, we played with «target stick» that he learned to follow with his eyes. In addition, we received very valuable «Calmness training «!
Insurance: champagne is insured by Agria, an insurance company specializing on insurance of pets and animals. They have paid all operations without a murmur, and have an excellent customer service . Unfortunately we had not added the few bucks a year to cover rehabilitation, so we had to cover that ourselves. Next time we get a puppy, I’ll make sure to pay those extra bucks.
Big thanks to good helpers!
Sjampis is now (November 2013) 2 years and 3 months old. Of the photos that I ‘ve posted recently, it should be obvious that he is healthy, fast and agile! It is not possible to see any limp, and his agility is (as far as I can see) normal, and significantly better than when he was a puppy. Unfortuenately, we have had him x-rayed for HD/ED, he has both, but not severe.
Our Vet suggests (reffering to studies in UK on labradors) that keeping him in good shape and make sure he is not overweight, will ensure he has a long and happy life.
Finally, thanks to the surgeon Peder Haaland at PetVett , which apparently is both a skilled surgeon, and not least, an approach to the patient (dog) who is straight out fantastic . Also a thank you to the vet Cecilie T. Ruud Askvig in PetVett Sandvika. She patched together both Sjampis and ourselves when he lost his pain patch and was hallucinating on morphine. In addition, two extreme, chiropractic treatments accomplished miracles. In addition, the patient girls at Petvett Rehab Sandvika must be mentioned !
Lenge siden siste oppdatering, nå blir det nok mye Welsh Springer Spaniel-bilder i tiden fremover. I sommer kjøpte jeg meg nemlig nytt (brukt) kamera, et Canon EOS 7D som erstatning for mitt EOS 450. Gøy å leke seg med langt flere pixler, mer avanserte funksjoner og inntill 8 bilder pr sekund!
Nok om det, her er noen bilder fra en fantastisk høsthelg på Fjellstølen i Valdres. Sjampis hadde tidenes løpehelg, han stortrives på fjellet når han kan løpe fritt. Kos deg med bilder av en Welsh Springer Spaniel i sitt rette element!
Har du en hund som har fått påvist Shourt Ulna Syndrome? Og blitt litt paff av alle de fryktelige sykdomshistoriene du har googlet deg frem til? Jeg vil gjerne dele noen tips – og forhåpentlig en solskinnshistorie!
Jeg forsøker å dele opp artikkelen i følgende kapittel:
Bakgrunn
Hva er Short Ulna Syndrome?
Symptomer
Behandling
Opptrening
Tips og triks
Bakgrunn
Vi fikk Sjampis, en Welsh Springer Spaniel, høsten 2011 (han er født i august). Sjampis kommer fra kennelen Daintys i Skåne i Sverige. Welsh Springer Spaniel er normalt en rase som er svært frisk, få medfødte sykdommer og lang levetid, normalt 10-14 år. Vi fikk han da han var 8 uker gammel, og oppdaget de første symptomene ved ca 4 måneders alder. Mer om dette under «Symptomer»
Hva er Short Ulna Syndrome?
Jeg skal ikke påberope meg å være hverken vetrinær eller spesielt god i anatomi. På legmanns vis skal jeg likevel forsøke å beskrive hva Short Ulna Syndrome er: Tenk deg underarmen din, der har du to lange ben: Ulna og Radius. Ved Short Ulna Syndrome vokser Ulna langsommere enn radius, og skaper dermed spenn i hunden føtter på frembena.
På nettsidene til Norsk Bichon Havanais Klubb finner du en informativ artikkel med en mer medisinsk korrekt beskrivelse. Short Ulna Syndrome er hyppigst forekommende på hunder der man typisk avler frem korte ben, som Dachs, Basset, Drever, Welsh Corgi og lignende. Det er svært sjelden at dette forekommer på Welsh Springer Spaniel.
Short Ulna Syndrome er arvelig, men KAN også oppstå som følge av skade på hvalp. (Vi hevder at vår Sjampis er arvelig belastet, men oppdretter tviholder på skade).
Symptomer
Halting etter leik/fysisk aktivitet
Dårlig motorikk
Hjulbeint
Jeg skal ikke på noen måte hevde at dette er en uttømmende liste over symptomer. Dette er våre erfaringer, som fort ledet til at vetrinær kom på sporet av Short Ulna syndrome: Vi la først og fremst merke til at Sjampis begynte å halte, særlig direkte etter fysisk aktivitet – og spesielt etter å ha lekt med andre hunder. Det var altså IKKE snakk om halting/stølhet etter at han hadde sovet, men f.eks. på vei hjem fra leik. Snarere tvert imot: når han hadde hvilt en stund, var det vanskeligere å se om han haltet eller ikke.
Jeg la også merke til at Sjampis var mindre flink enn andre hvalper på hans egen alder til å svinge. Han kunne fint holde følge med andre hunder når de løp rett frem, men med en gang de andre svingte – eller bråstoppet – sleit Sjampis med å holde følge og fortsatte «rett frem».
Etter hvert ble det også mulig å se at han var litt «hjulbeint» på frembena. Se bildene hos NBHK, så skjønner du hva jeg mener – selv om Sjampis sine bein ikke var like ekstreme.
Behandling
Short Ulna Syndrome påvises ved røngten. Vetrinæren vil vurdere hvor alvorlig tilstanden er, og vi ble forespeilet to alternative behandlingsmetoder nokså tidlig: Enten en konservativ behandling der man primært bruker smertestillende resten av hundens levetid, eller et operativt inngrep for å rette på tilstanden. Det er VIKTIG at operasjonen blir gjennomført før hunden er ferdig utvokst, ellers har den liten eller ingen hensikt – slik jeg forstod det.
Hva slags behandling man velger er jo opp til deg som hundeeier, men slik jeg oppfatter det handler det primært om hvor ung hunden er, og hvor alvorlig grad av Short Ulna Syndrome hunden har.
I vårt tilfelle var Sjampis 4-5 måneder gammel da diagnosen ble endelig stilt. Han hadde Short Ulna Syndrome på begge frembena, og såpass alvorlig at vi ikke ble antydet lang levetid ved konservativ behandling. Da ville han raskt få så mye slitasje i albue og fotledd at levetid på mer enn 3 år neppe var sannsynlig.
Operativt inngrep – hva gjør de?
Igjen: med legmanns ord! Hunden legges i narkose, og kirurgen går inn og splitter Ulna med på skrått (for å få en lengre bruddflate). Ja, du har lest riktig: man lager et benbrudd. Når benet splittes, slipper man opp det spennet som fører til «hjulbeintheten». Det vil da skapes nytt benvev mellom bruddflatene, og Ulna blir dermed lengre enn den var.
Benet – eller i Sjampis´ tilfelle – begge beina, ble ikke gipset. Det ble lagt bomull fra potene og godt opp til albuene, og på utsiden la man en stiv, selvheftene støttebandasje. Hunden får smerteplaster som skal være på de første dagene, i tillegg til at man får med rikelig smertestillende.
Utfordringer den første perioden
Her har sjampis akkurat kommet hjem, kraftig neddopet
Så står du der, da. Med en hund som i praksis har beinbrudd i et eller flere bein. I vårt tilfelle var vurderingen at man tok begge bena samtidig for å være sikker på at operasjonen ble gjennomført før Sjampis var ferdig utvokst.
Den første utfordringen vi møtte, var at Sjampis regaerte på smerteplasteret og andre morfinpreparater – han hallusinerte av dem (dette er ikke veldig hyppig forekommende, men det skjer). I 2-4 uker skal hunden IKKE belaste det opererte benet/bena, og det er jo en utfordring… Mer om det under «Tips og Triks» i slutten av artikkelen! I tillegg skulle man bruke spesialfor, hunden får treg mage, osv… Igjen: les til siste avsnitt!
Opptrening
Intervalltrening i basseng – her en liten pause! Intervall training in the pool
Godt driv – full steam ahead!
Denne «kassa» har kraftige vibrasjoner. Deilig, synes Sjampis! EN: This «box» has strong vibrations. Sjampis loved it!
For ekstra motstand: slepetau§
Etter svømmetrening var det massasje. Det var så godt at sjampis nesten sovnet!
Litt stressa, men deilig med vibrasjonskasse
Vi ble anbefalt bassengtrening, og gjennomførte dette hos Petvett Rehab i Sandvika. Gode menneskene! Det var bassengtrening, stretching og massasje. Vi gjennomførte i alt 10 økter der. Når Sjampis kunne belaste frembena igjen, gikk dette etter følgende mønster:
Uke 1: Maks turlengde 5 minutter
Uke 2: Maks turlengde 10 minutter
Uke 3: Maks turlengde 15 minutter
…deretter øke den lengste turen hver uke med 5 minutter
Tips og triks
Her har vi kommet et stykke på vei! Her ser man også den modifiserte nomeselen med bærehåndtak
Hvordan gå tur med en hund som ikke kan bruke frembena? Her fikk vi få gode svar på klinikken, synes vi. Vi modifiserte en nomesele. Årsaken til at vi valgte nomesele fremfor vanlig sele, er at nomeselen har et «drag» langs hele brystet (ikke på tvers som en vanlig sele). Vår nomesele hadde også et «håndtak» på toppen av ryggen. I ettertid har vi kjøpt redningsvest til Sjampis – når jeg kjøpte den ønsket jeg at jeg hadde sett den før: den hadde vært ideel! Her fordeles hele vekten på HELE brystkassen, og den har et fiks ferdig bærehåndtak.
Mat og medisiner: for best mulig rekonvalesens, ble vi anbefalt spesialfor (boksemat) fra Hills med svært mye fett og annet snask (for det gikk ned på høykant!). Vi ble advart mot at dette kunne gi løs mage, men snarere tvert imot: så lenge Sjampis ikke kunne bruke frembena, måtte vi gi parafin i tillegg. Men så snart han kunne bruke frembena igjen «løsnet det» skikkelig – uten å gå i detaljer.
Turer, bur og uteaktivitet: Sjampis var og er en aktiv krabat som elsker å være ute. Å ha han i bur var utfordrende fra før, men med trakt rundt hodet var det jo slett ikke plass til ham i buret heller. Det ble å legge seg på madrass på gulvet en god stund… Vi kunne jo ikke gå de lange turene, men vi kunne jo være ute: det medførte å pakke seg inn i boblejakke og ull og sitte på verandaen. Eller bære han bort til skogholtet og sitte i snøen med ham.
Dressur: Vi var godt i gang med NKK Bronsmerke hos Nordbys hundeskole, og fikk noen tips til dressur. Først og fremst komandoen «Ned». Han lå jo mesteparten av tiden, så «Ned» er kommandoen for å legge hodet helt ned på bakken fra dekk. Videre lekte vi med «target stick» som han lærte seg å følge. I tillegg fikk vi svært verdifull «ro-trening»!
Forsikring: Sjampis er forsikret i Agria. De har betalt alle operasjonene uten å mukke, og har en utmerket kundeservice. Vi hadde dessverre ikke lagt til de få hundrelappene som skulle til for også å få dekket rehabilitering, så det måtte vi dekke selv. Neste gang vi får oss hvalp skal jeg sørge for å ha DET på plass.
Takk, takk og takk! Sjampis er nå i Januar 2013 blitt 16 måneder gammel. Av bilder som jeg har lagt ut den siste tiden, fremgår det klart og tydelig at han er frisk, rask og rørlig! Det er ikke mulig å se noen anydning til halting, og bevegeligheten hans er (så langt jeg kan se) helt normal, og eventyrlig mye bedre enn da han var hvalp.
Til slutt: tusen takk til kirurg Peder Haaland hos PetVett, som tydeligvis både er en dyktig kirurg, og som ikke minst har en tilnærming til pasienten (hunden) som er helt eventyrlig. Også en takk til vetrinær Cecilie T. Ruud Askvig hos PetVett Sandvika. Hun lappet sammen både Sjampis og oss når han mistet smerteplasteret og hallusinerte på morfin. I tillegg to ekstreme behandlinger med kiropraktikk som utrettet nærmest mirakler. I tillegg må de tålmodige jentene på Petvett Rehab Sandvika nevnes!
For noen måneder siden kjøpte jeg et par brukte objektiver, blant annet et Sigma 70-300. Ikke allverdens kjapt og skarpt, men kombinasjonen teleonjektiv, godt sollys og en superhappy Sjampis – så var det jammen moro å teste! Håper du blir glad av å titte på disse bildene av en glad Welsh Springer Spaniel!
Ballett-dansing….
Her med dagens «date» – Vilma, som er ei god venninne av Sjampis. Vilma er en goldendoodle
Trappa ned fra det høyeste tårnet på borgen. Ikke for folk med høydeskrekk – som meg!
Utsikt fra borgen, vestover
Utsikt fra borgen ned til «Trippelbroene». Mange høydemetre på kort avstand!
Ursuline Church of the Holy Trinity sett fra borgen
Heisen opp til borgen. Fikk tommel opp av medbrangt heismontør
Detalj fra Dragebroen
Sjølveste stordragen på Dragebroen
Finner du elva, finner du alt…
Høsten 2012 var jeg på guttetur i Ljubljana. «Gutta» har vært mye ute på tur, både hver for seg og sammen, men Ljubljana hadde ingen av oss vært i. Altså dro vi! Mine reisetips:
– Ikke beregn mer enn en kort langhelg. Byen er veldig kompakt, lett å komme seg rundt, og ikke fantastisk mange severdigheter
– En tur opp på borgen er påkrevet. Ta glassheisen opp – gå ned via Gamlebyen, så har du sett det aller meste!
– Metelkova er også verdt et besøk. Ljubljanas snille versjon av Christiania. Ungt miljø med grafitti, kunst og musikk.
Uteliv
Utelivet ble vi ikke helt kloke på, utover at det var svært rimelig. Steder som hadde en type klientell på torsdag, hadde helt andre typer gjester på lørdag. Vår erfaring var at torsdag var en rolig dag, mens fredag og lørdag var hektisk – til tider i overkant mye folk, og vel mye preg av «østblokkdisko». Personlig trivdes jeg best på restauranten/klubben Nebotičnik, som ligger på toppen av «The skyscraper» (ca 12 etasjer, så vidt jeg husker).
Vårt beste måltid spiste vi på Spajza, som har bra rating hos tripadvisor. Det har jeg forlengst funnet ut at ikke betyr allverden, men likevel: gode smaker og hyggelig service!
HotellVi bodde på Hotel Center, nærmest et svært enkelt og rimelig hotell, men med de hardeste madrassene jeg har vært borti på lang tid. Rent og pent, og snittpris på ca 50 euro pr natt, så da kan man ikke forvente allverdens kanskje?
Fly
Det går ikke direktefly til Ljubljana lengre, men reisetiden er ikke spesielt lang, ca 4-5 timer avhengig av hvor du tar mellomlanding. Selv fløy jeg via Brussel på vei nedover (skikkelig omvei) og via Zurich tilbake (adskillig raskere). Men flyprisen var kun 2.500 t/r.
TransportTil og fra flyplassen går det buss og taxi, men vil du spare noen kroner er det flere private aktører som kjører «fellestaxi». Til returen må du gjerne bestille dagen før, men da koster turen en drøy 50-lapp. Med drosje går det fort 250-400 kroner. Når du først har kommet til byen, bruker du beina. Avstandene er så korte at du ikke trenger å beregne et drosjebudsjett!
Først og fremst, litt personlig: Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle dere som var russ på Linderud Videregående i 1987. For meg var det en enorm overgang: fra en ungdomsskole jeg mistrivdes intenst på, til en spennende, sammensatt, sosial gjeng på Linderud. Sett bort fra et og annet fag som var forferdelig kjedelig, så hadde jeg en fantastisk tid på Linderud!
Nok sentimentalt preik: for de av dere som eventuelt har mistet, forlagt, eller destruert russebildet fra 1987, her er det i all sin prakt og moteriktigtighet. Jeg var nære på å sladde et bilde langt nede til venstre, da jeg fikk et uønsket gjensyn med et par røde briller som jeg sikkert var beryktet for. Aiai. Godt gjensyn den 15. september!
NB!Dette innlegget er publisert som «privat», og er kun tilgjengelig for dere som har link hit, men det kan selvfølgelig deles. Men vis måtehold, det er jo slett ikke sikkert at alle VIL at bildet skal deles 😉 Å publisere som privat medførte dessverre at ingen andre enn meg fikk sett bildene. Innlegget er derfor publisert offentlig.
Jeg er også av den oppfatning at ingen bør tagge dette bildet på facebook, ettersom det kan tenkes at noen ikke ønsker at dette bildet ikke plutselig skal dukke opp på tidslinjen deres.
Hvis du av en eller annen grunn ikke ønsker at dette bildet skal ligge ute, ta kontakt på henning.sund@gmail.com eller 94 80 90 77.
Lenge siden siste oppgradering av bloggen, mye har skjedd siden sist både på jobb og hjemme. Mer om det senere – forhåpentligvis! Inntil videre kan de av dere som liker bilder av hunder kose dere med et billedgalleri. Og når vi snakker om Sjampis her, så snakker vi om vår Welsh Springer Spaniel, ikke om sprudlevann. Selv om man blir glad av begge 🙂
Litt artig å avsøre bløffmakere på nettet! Jeg fikk en mail fra «Liv Hansen» i selskapet «Norwegian SEO» som hadde oppdaget min fantastiske blogg (denne, altså), og gjerne ville samarbeide med meg. Alarmbjellene begynte å ringe allerede når jeg leste gjennom mailen, det var en del ord og vendinger som tydet på at Google Translate var involvert. Men «Liv Hansen» hadde en Linkedin-profil som tydet på at hun var tilknyttet et slikt selskap i Trondheimsregionen et sted. Men det var mer som skurret:
Selskapene hun oppga å ha jobbet for tidligere på Linkedin, eksisterer ikke
Skolene hun hadde gått på eksisterer ikke
Så da var bløffen allerede gjennomskuet, men amatørene hadde mer på lager:
Nettstedet til «Norwegian SEO» har NULL i pagerank hos Google
Søk etter selskapet «Norwegian SEO» i Brønnøysund gir ingen treff
Domenet norwegianseo.com eies tilsynelatende av en «Liv Hansen», denne gang i Oslo. Det er til og med oppgitt et mobilnummer hos domeneregistrar
Mobilnummeret eies av en Robert med adresse i Tønsberg (nei, jeg har ikke giddet å ringe), fordi
Mailen jeg fikk var sendt fra mail.turkishseo.net
2 minutters detektivarbeid – bløff avslørt. Og du er med dette advart mot selskapet «Norwegian SEO» og SEO-eksperten «Liv Hansen»
Her er mailen:
Hei,
Jeg benytter denne muligheten til å introdusere meg selv, navnet mitt er Liv Hansen,
veldig fint å møte deg. Jeg jobber som en SEO manager for Norwegian SEO.
Jeg gjennomfører en undersøkelse for en av mine partnere og mens jeg gjorde det
la jeg merke til henningsund.wordpress.com og jeg har noen interessante forslag til deg
og jeg vil gjerne fortelle deg mer om dem.
Som en SEO ekspert driver jeg kvalitetssider som kan
matche og hjelpe siden din til å få høyere rangering og trafikk.
Hvis du er interessert, vil jeg gjerne sende deg mer informasjon
og alle detaljene som trengs for å gjøre det.
Tusen takk,
Liv Hansen
norwegianseo.com
Update: Flere har skrevet om fenomenet «Liv Hansen», som tydeligvis tilbyr linkutveksling i bytte mot linker til nettcasino….
Jeg kom over bloggen til Andrew Chen – en rimelig merittert gründer. Innlegget hadde den fengende tittelen Why you’ll always think your product is shit. (jeg lurte på om jeg skulle bruke den tittelen direkte oversatt, men feiget ut i siste øyeblikk).
Les artikkelen, det er vel anvendt tid! Jeg kjenner meg imidlertid godt igjen i mange poenger: når et produkt endelig har blitt lansert – og til dels tiljublet – sitter jeg ofte med en følelse av at det slett ikke er bra nok. Årsaken kan ofte være – som poengtert i bloggen til Andrew – at jeg ofte ser på de tingene vi ikke fikk tid til, ikke hadde budsjett til, ikke fikk gjennomslag for. Og at tankene allerede er på vei mot neste versjon av produktet.
Kritikk og innovasjon
I en slik setting kan det være vanskelig å gå ut og misjonere for det nye produktet. Man kan kjenne på følelsen av at det på lang nær var godt nok, samtidig som man skal overbevise en hel organisasjon om at dette er et kvantesprang fremover – få brukerne til å ta i bruk produktet, og få interne selgere til å overbevise markedet om å kaste penger etter produktet.
På samme måte vet jeg at mange kan oppleve meg som kritisk når prototyper skal fremvises. Jeg har ofte fokus på de forholdene som kan forbedres, og lar meg sjelden begeistre og blende med mindre det er virkelig, virkelig bra!
Balansen mellom å drepe initiativ med kritikk og å kjenne på «brannen i magen» for å stadig forbedre produkter og tjenester er vanskelig.
Steve Jobs blir svært ofte, og tydeligvis med rette, ofte dratt frem som en solid innovatør. Sitater fra Jobs finnes det mange av, min personlige favoritt er:
And it (Innovation) comes from saying no to 1,000 things to make sure we don’t get on the wrong track or try to do too much
en blogg om welsh springer Spaniel,short ulna syndrome og opptrening 
